Akkurat som på film, jeg har kommet til en dramatisk skole...

Jeg savner Norge, jeg savner min familie og de søte kjære beste vennene! Jeg er så takknemlig for livet mitt hjemme i Norge. Det er så mye drama her borte, og det ender aldri. Så utrolig mange sjalue mennesker på skolen, folk som tar alt seriøst, folk som ikke klarer å ha det gøy. Ikke rart det er mye galt som skjer på skoler borte i USA, folk er rett og slett slemme. Takk og lov for at jeg ikke trenger å snakke dritt om andre for å føle meg bedre, eller at jeg tror det er kult å være falsk men så og ødelegge livet til en person. Gale gale folk! Ikke misforstå, fordi det er herlige mennesker her også, men det virker som om nesten alle her synes det er vanskelig å være seg selv... Hvorfor?

Det er en såpass stor skole at jeg ser ikke helt poenget i å henge seg opp i utvekslingsstudenten fra Norge. Jeg dro ikke hit for å stjele alle kjærestene til jentene her borte, og bare fordi jeg snakker med dem eller smiler til dem så får jeg høre det. haha, men det går greit, jeg smiler og går videre!

Selv om dere hører negative ting, så skjer det utrolig mye positivt her borte. Jeg er glad jeg dro, og det vil jeg nok alltid være. har vært tøft i det siste, og er ganske tøft fortsatt. Men jeg vil jo ikke kaste bort året mitt på og tenke på det negative eller tenke at jeg har det tøft. Jeg tar det med meg videre og ser på det som en god opplevelse, fordi jeg har vokst på bare disse måndene jeg har vært her borte!