143 dager...

Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli SÅ tungt å være her borte. At det skulle være så mye drama, så mye som minte meg om 8 klasse. Minte meg om den værste tiden jeg noen gang har vært gjennom. Det er tungt, men jeg skal klare det! Jeg vet at ingen steder kan være perfekte, men jeg er så takknemlig for det livet jeg har hjemme, og de herlige personene jeg har rundt meg. Det er så utrolig mye bedre, og jeg vet hvem jeg kan stole på og ikke. Her kan ikke engang bestevenner stole på hverandre, hvordan takler de det? Det er vel akkurat det, mange takler det ikke i det hele tatt. Jeg vet at jeg må begynne å snakke mer om følelsene mine, fordi hvis jeg ikke gjør det så blir det plutselig blåst opp til så mye større enn det egentlig er. Jeg ser ikke helt hvordan folk kan være så frekke mot hverandre, og ikke minst ha så lite respekt for hverandre, men det er vel bare veldig forskjellig fra Norge til Amerika. jeg får ikke sagt det nok, jeg er så utrolig utrolig takknemlig for det livet jeg har i Norge. Selvfølgelig er det ikke perfekt, men så lenge jeg ikke trenger å leve i et mareritt eller være redd for å fortelle min bestevenn noe så er jeg utrolig fornøyd. Nå er det bare 5 månder til min kjære familie kommer bortover, og jeg gleder meg så sinnsykt. Bare tanken på det får meg til å smile. Jeg savner Norge så utrolig mye at det gjør vondt.

Bare 5 månder igjen Irene, bare 5 månder, det klarer du...

Den er ikke tom, Jeg har blåst kyss i den til den ble helt full

Nå er det ikke mange dager til jul, litt skummelt egentlig fordi jeg har ikke fått kjøpt alle gavene enda. Det er vanskelig å handle gaver til vertsfamilien her, jeg har ikke så veldig peiling på hva de ønsker seg og liker. Men det går bra, de kan jo bare bytte det de ikke liker. Ellers så får jeg mest sannsynlig sendt alle pakkene og kortene i morgen, men det er alltid såååå lang kø på postkontoret her borte, men hva gjør jeg vel ikke for de herlige menneskene der hjemme i Norge. everything, yeah!

Ellers så har jeg skrevet to søte brev, til min gamle vertsmor og min gamle kjære nabofamilie som jeg virkelig virkelig var glad i. Det er rart hvordan tiden har gått så fort her borte, og så mye har skjedd. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle bli så fort glad i folk, og da miste dem så lett. Det er vel bare sånt man må igjennom en gang i livet sitt, jeg skulle bare ønske det ikke var akkurat nå. Akkveh, det er jul og da skal man vel være glad, right?

Selv om jeg skulle ønske jeg hadde familien fra Norge rundt meg, hjemmelengselen kommer mer og mer. Tenk om jeg hadde våknet første juledag og min kjære familie var i stuen. Næææ, vi alle vet at det ikke kan skje. haha

Jeg håper neste semester blir bra, fylt med masse latter og utrolige mennesker jeg alltid vil huske. Dette semestere har gått fort, alt for fort. Jeg rakk ikke engang å få karakterene mine til å bli gode, pfhhh, det går nok bra (forhåpentligvis, hvis ikke ser dere meg i Norge om noen månder!).

Håper dere der hjemme har en fin desember og får en fin jul! jeg savner dere

Nydelig sang..

Jeg vil klemme deg til du skriker av glede

Takk for en helg fylt med masse latter og herlige mennesker. Takk for et semester med masse opplevelser og utrolige personer. Jeg har så mye å takke for at jeg sikkert kunne holdt på i evigheter. Men dere bryr dere kanskje mer om hva jeg har gjort i det siste?

Jeg har feiret bursdagen til Alyssa, vært med på en deca konkurranse, selvfølgelig møtt nye folk, møtt en herlig gutt og mistet en person jeg følte hadde kjent meg for alltid. Lært at du kan ikke få begge deler! Hatt noen utrolig tøffe uker hvor jeg var usikker på om jeg kunne klare dette, mistet min godegode venn her borte på grunn av alt som har skjedd, og jeg vet ikke helt engang hvorfor. Siden første gang jeg gikk ut med han har jeg følt at jeg har kjent han for alltid, og jeg kunne fortelle han alt. Jeg var så takknemlig for at jeg hadde han her borte og han fikk meg alltid til å smile. Jeg kunne komme til han uansett når og hva det var. Han kom alltid og hentet meg hvis jeg var lei meg, han tekstet meg alltid og spurte om jeg var ok. Bare det at han alltid sendte meg melding rett etter jeg hadde vært med han for å høre om jeg kom meg trygt inn og at jeg hadde det bra fikk meg til å føle meg så spesiell. Han var ubeskrivelig god, og jeg mistet han så fort at jeg ikke klarte å gjøre noe med det. Det er så tomt uten han, og jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre når jeg ser han på skolen.

Endel er det ferie, og jeg gleder meg til å slappe av med min ubeskrivelig nydelige familie, se på filmer og dra ut med venner. Det eneste jeg har igjen denne uken er Finals, og vi krysser fingrene for at det går bra. Idag var jeg hjemme fra skolen fordi jeg ikke følte meg bra, og jeg vil ikke være syk når det er finals, så jeg bestemte meg for å slappe av idag og gå på skolen utvilt resten av uken.

Det har vært en tøff tid i det siste, og selvfølgelig kommer hjemmelengselen når jeg har det vanskelig. Jeg skulle helt klart hatt alle de søte vennene mine rundt meg, og den utrolig gode og støttende familien min hjemme i Norge. Jeg er så takknemlig for alt dere der hjemme har hjulpet meg med, selv om dere ikke er klar over det så har hvert ord hjulpet! Og nå er det bare 6 månder til jeg kommer hjem igjen. Julepakkene har selvfølgelig ikke blitt sendt enda, men hvis jeg er heldig og flink så blir de sendt i løpet av uken.

Håper dere der hjemme får en kjempe fin jul, jeg tenker masse på dere!

Når jeg en gang kommer, neste sommer!

Akkurat som på film, jeg har kommet til en dramatisk skole...

Jeg savner Norge, jeg savner min familie og de søte kjære beste vennene! Jeg er så takknemlig for livet mitt hjemme i Norge. Det er så mye drama her borte, og det ender aldri. Så utrolig mange sjalue mennesker på skolen, folk som tar alt seriøst, folk som ikke klarer å ha det gøy. Ikke rart det er mye galt som skjer på skoler borte i USA, folk er rett og slett slemme. Takk og lov for at jeg ikke trenger å snakke dritt om andre for å føle meg bedre, eller at jeg tror det er kult å være falsk men så og ødelegge livet til en person. Gale gale folk! Ikke misforstå, fordi det er herlige mennesker her også, men det virker som om nesten alle her synes det er vanskelig å være seg selv... Hvorfor?

Det er en såpass stor skole at jeg ser ikke helt poenget i å henge seg opp i utvekslingsstudenten fra Norge. Jeg dro ikke hit for å stjele alle kjærestene til jentene her borte, og bare fordi jeg snakker med dem eller smiler til dem så får jeg høre det. haha, men det går greit, jeg smiler og går videre!

Selv om dere hører negative ting, så skjer det utrolig mye positivt her borte. Jeg er glad jeg dro, og det vil jeg nok alltid være. har vært tøft i det siste, og er ganske tøft fortsatt. Men jeg vil jo ikke kaste bort året mitt på og tenke på det negative eller tenke at jeg har det tøft. Jeg tar det med meg videre og ser på det som en god opplevelse, fordi jeg har vokst på bare disse måndene jeg har vært her borte!

Sykt, desember allerede

Mine kjære foreldre er så søte og gode at de har sendt meg pakke kalender, yeah, jeg har egen pakke kalender i år og!! Tusen tusen takk.

alt er mye bedre, og idag har jeg hatt en super dag!! Fått flere venner, og min kjære amerikanske gutt her borte er utrolig søt! Så idag har vært en kjempe bra dag, takk og lov for en god dag!!

Nå sitter jeg og snakker med Katie og Tiffany, tidligere i dag var jeg med Tayler og Ethan.. Husker dere de som ikke likte meg i den ene klassen, de ELSKER meg nå! haha, neste helg skal jeg ut med dem, det blir gøy! Så jeg håper og tror at alt blir bedre nå, endelig!!

Men det er utrolig mye drama her borte, all the time! Helt sinnsykt, folk forandrer historier, forteller hverandre ting de ikke skal fortelle osv.. Jeg må være forsiktig med hva jeg sier hele tiden, haha, nesten latterlig. men sånn er det bare! :) Så lenge jeg har det bra er jeg fornøyd!!

Savner julen i Norge, og gavene kommer litt sent. Im sorry guys!