En gang for alle, nå skal jeg prøve å fortelle historien min om alt som har skjedd.. Jeg har vært så lei meg i flere månder at jeg fant ut at det beste var og flytte ut. Jeg gjorde meg klar til å fortelle familien jeg bodde i at jeg trodde det var best for oss alle hvis jeg flyttet ut, men at jeg selvfølgelig fortsatt vil ha kontakt med dem! fordi de var jo faktisk noen hyggelige personer når de tok meg inn. Jeg fant fort ut at jeg ikke kom overens med daværende vertsfar, og jeg ble fortalt at jeg burde prøve å bo i familien uansett, fordi jeg kan ha et bra forhold med daværende vertsmor. Og jeg brydde meg virkelig om daværende vertsmoren min, og jeg synes vi hadde et bra forhold. Jeg likte å snakke med henne og følte at jeg fortalte henne alt.. Det var tydelig at de synes ikke jeg hadde sagt nok. På mandag rottet de seg sammen mot meg og fortalte meg hvor dårlig familiemedlem jeg hadde vært og at jeg ikke hadde prøvd å bli en del av familien. at jeg ikke har snakket med dem, eller vært nok med dem i det hele tatt! De fortalte meg at de hadde oversatt bloggen min for å se om det var noe jeg ikke hadde fortalt dem.. Altså, det er og gå litt over streken synes jeg ( Det er derfor jeg har byttet navn). De satt og kjeftet på meg nesten 2 timer, og til slutt spurte de: hva tror du er best, tror du det beste er å flytte.. jeg svarte: jeg vet ikke.. Jeg orket ikke forklare meg, fordi hver gang jeg prøver å forklare meg så kommer de med nye negative ting og de tar opp ting som er helt usakelig. De mente også at jeg måtte snakket med daværende vertsfar fordi jeg kunne ikke bare fortelle daværende vertsmor ting. Og jeg har ingenting å snakke med han over, så det bare dyttet flytte ideen lengre frem i hodet mitt.
Tirsdag fikk jeg melding på morningen: Det er middag 5.30 idag og at jeg måtte være hjemme hver dag til den tiden. fremtiden her er opp til deg!..
Jeg forstår at jeg må være hjemme til middag, og jeg tenkte: ok, dette er en bra anledning til å snakke med dem, og prøve å forstå at jeg tror det er best at jeg flytter til en annen familie.
Jeg dro hjem til Tiffanys familie for å gjøre lekser og snakke med foreldrene hennes etter skolen. Foreldrene til Tiffany har hjulpet meg veldig mye gjennom dette, og jeg er så takknemlig for all den støtten de har gitt meg her borte
. 4.30 får jeg en ny melding: Vi har gjort andre planer for middag.
jeg svarer: Ok, hva skal vi?
De svarer: du kan gjøre hva du vil, vi 3 skal ut og spise..
Jeg svarte: ok, hvor?
og da svarte de ikke, men jeg dro hjem fordi jeg ville virkelig snakke med dem om det, og jeg ville få det ut så fort som mulig. Tiffany og jeg drar til mitt daværende hus og det første jeg møter når jeg kommer inn døren er en boks med tingene mine i.. Akkurat da visste jeg virkelig ikke hva jeg skulle gjøre, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle ta det.. Jeg vet at jeg kanskje gjorde noe litt dumt, jeg pakket noen av sakene mine og tok med meg til Tiffanys hus. Jeg lot alle klærne mine være igjen og jeg hadde planer om å komme tilbake og faktisk fortsette og bo der for noen dager. Selv om jeg visste at jeg ikke var velkommen mer.
Jeg snakket med Susan (område kontakten min) hele tirsdagen, og hun visste om alt som skjedde. Hun ville at jeg skulle dra tilbake og sove der natt til onsdag, og jeg var på vei ut døren når jeg fikk en ny teksmelding. der stod det: hvor er du? skal du sove noe sted i natt?
Jeg følte meg ikke så veldig velkommen hjem når jeg så den meldingen, og jeg vet at en av reglene i huset var at man ikke sover over hos andre når det er skole etter.
Jeg svarte: Jeg gjør lekser hos Tiffany. Jeg kan sove her hvis det er greit.
De svarte: sov der i natt. og kom og hent resten av tingene dine i morgen og vask rommet ditt.
Selv om jeg ville flytte var det tøft å se den meldingen. De kastet meg jo faktisk ut..
På toppen av det hele så hadde mine kjære daværende vertsforeldre ringt inn til hovedkontoret til aspect og sagt at jeg hadde rømt og tatt med meg alle tingene. At jeg ikke hadde sagt ifra hvor jeg var og at de ikke ante hvor jeg kunne være. De har også fortalt at jeg har brytt masse av reglene.. jeg bare lurer på hvorfor de lyver..
Så jeg håper og krysser fingrene mine for at jeg ikke får et advarselsbrev.
På onsdag kom Susan og hentet meg fra skolen, og vi dro hjem til dem for å hente resten av tingene mine. De ville at jeg skulle komme så min gamle verstmor og vertssøster ikke trengte å se meg. min gamle vertsfar sa ikke hei til meg, eller noe. han gav meg en kost til å feie gulvet mitt og en søppelsekk. De ga tilbake gavene jeg hadde med dem fra Norge som jeg hadde gitt til dem. Og de tok tilbake bursdagsgaven som de hadde gitt til meg på bursdagen min.
På onsdag måtte jeg dra til Broomfield for å bo der til alt papirarbeidet var klart for Tiffanys familie til å ta meg inn. Jeg var ikke på skolen torsdag. Alt ordnet seg på torsdag, og jeg er nå Irene Bache Tanabe Nilsberg. haha.
Idag fikk jeg snakket med Westen og selvfølgelig hadde min gamle vertsfamilie ringt dem.. De hadde fortalt dette: Vi kom hjem og alle sakene til Irene var borte untatt tomme vannflasker og noen blader. Vi vet ikke hvor Irene er og hun har bare stukket av uten og si noe til oss..
Hvis du spør meg så er de bare syke og barnslige.. og dette er bare litt av det som skjedde!! Syke syke mennesker..
Men takk for all støtten jeg har fått fra alle hjemme i Norge, og spesielt mine kjære foreldre!! Dere er utrolig!!
Jeg har en super familie som jeg bor hos nå, og de elsker meg virkelig! og de tar meg med på ting. Så får vi bare håpe alt blir bedre etter hvert!!
Nå skal jeg dra og shoppe!!
Savner dere der hjemme!
